Tidlig ute i Tønsberg

Vi kan kanskje være enige om at dersom du ikke er nummer én, spiller det liten rolle hvilken plass du da ender på. Men jeg tror kanskje NAF hadde likt å være 3 uker kjappere for 100 år siden.

Jeg var litt begeistret for den effektive komiteen som fikk NAF på plass for 100 år siden, en arbeidsgruppe som greide 7 møter på 20 dager og som kom med navneforslag og lovforslag som ble vedtatt nesten uten diskusjoner på en konstituerende generalforsamling.

Problemet var bare at dette skjedde den 21. mai 1924, som derfor er NAF sin stiftelsesdato.

Det vil si, det hadde ikke vært noe problem hvis det ikke hadde vært for noen herrer i Tønsberg som stiftet Tønsberg Automobilklub den 8. mai 1924, en klubb som fremdeles er svært oppegående.

Selvfølgelig er NAF litt større i medlemstall og har litt flere ytelser for medlemmene, men etter KNA er det TAK og ikke NAF som er Norges eldste bileier-klubb.

Det er mye gøy som umiddelbart faller meg inn når jeg tenker Tønsberg og veterantid. Ole Ferdinand Bergan for eksempel. Sykkelmekaniker som oppfant bæremeisen til ryggsekken og en bilmotor der ventilene var erstattet av en roterende valse (danske Nimbus hadde noe liknende på 30-tallet) og som slo seg opp som stor mann i den lokale bilbransjen og i 1910 kjøper en av de første to bilene til Tønsberg – hevder TAK i sitt jubileumshefte om «Da bilen kom til Tønsberg».

Nå skal jeg ikke krangle med lokalhistorikerne, men jeg har notert at på den store, lokale bilutstillingen i 1928 deltok hr. Jørnsen - «Tønsbergs første bileier» - på åpningen.

Dessuten hadde da direktør og senere statsråd Haakon Hauan både en Benz fra 1907 og en fra 1908 med mye tidligere registreringsnummer enn Bergans Forder.

Albert Hovde står høyt på listen min, bilforhandler, han bygde sin egen specialracer med en Marmon rekkeåtter i sitt eget racerbilchassis, og når han ikke kjørte den, dreide det meste seg om en rød Bugatti som etterpå gikk til Sverige.

Irma Darre-Brandt bør også huskes. Kjørte Monte Carlo Rallyet med start i Stavanger 1934. Kom til Monaco som nr. 2 av de norske. Wiggle-woggle testen (like dum som den høres ut) ødela, men hun ble best av alle som startet fra Stavanger og slo Greta Molander.

Året etter kjørte hun løpet med en annen Tønsbergdame som også hadde Molander-ambisjoner. Lina Christiansen, populært kjent som Kake-Lina fordi faren hennes var konditor. Det nye laget ble hyllet på julebordet i TAK med følgende dikt: «Vi ønsker det nye firma/Lina og Irma/at det må gå pirma/Jeg skulle sagt prima/men det ble det ikke rim’a».

Nummer fem i dameklassen.

Samtidig blir jeg veldig begeistret over en type som Arvid Rynning som med sin åpne to-seters Chevrolet etter løpet på Jarlsberg i 1935 omtales som en lovende racerkjører. Egentlig er han kjemiker om bord på Salvesens hvalbåter! Jeg trodde de folkene var borte 11 måneder i året. Og allikevel fikk de tid til å bli lovende racerførere?

Også TAK fulgte klubber som KNA eller NAF i å jobbe med trafikk og samferdsel. De fikk hevet fartsgrensen i byen til 35 km/t, og på et medlemsmøte i 1934 kom de med fengende kritikk av forslaget til nye trafikkregler, innledning av formannen. På samme møte la politifullmektig Fehn hodet på blokka og holdt foredrag om «Trafikanten sett gjennom politiets briller.»

Han gjorde det åpenbart bra. Da han ble utnevnt til byens politimester i 1936, applauderte TAK og mente dette ville bli bra for byens trafikale bilde.

A pro pos formann. Da jeg fortalte om det folkelige motstykket til snobbe-KNA, altså det nye NAF, nevnte jeg at formannen var skibsreder, kjørte Minerva, akkurat som kong Haakon og hadde privatsjåfør med fortjenestemerke fra KNA.

TAKs første formann, direktør Chr. Lindboe, eide også store biler og privatsjåføren hans hadde fått KNAs fortjenestemerke i 1923.

Her har jeg ikke plass til annet enn å skrape litt i Tønsbergs fargerike bilhistorie og gratulere klubben som ser ut som den gjør et førsteklasses arbeid, ikke minst ved fremdeles å utgi medlemsblad på print.

Og så må jeg selvfølgelig få spørre: Når kommer boken?